Ankom Firenze ons 26, mao tid til sightseeing og karboloading (big time) før løpsdagen søndag.
10.400 deltagere stilte i Italias nest største maratonløp. Et velorganisert løp fra start til mål. Verdens vakreste trasé, tør jeg påstå, vakker renessansearkitektur og kunstverk som kunne nytes underveis.
En ulempe bør nevnes, underlaget var av type "ujevn brostein", mange lot seg forføre av renessansens mesterverk og endte i et ublidt møte med gammel florentisk brostein. Ca 1000 løpere kastet inn håndkle før mål.
Dessverre døde en ung italiener under løpet, jeg er selv sykepleier med førstehjelp og akutterfaring, tilbød meg å avlaste de som allerede drev med hjerte-lunge redning, men han ble erklært død like etter. Forferdelig trist. Det preget oss alle som var vitne til det. Det kjentes uverdig å løpe videre, som ingenting var hendt, samtidig å bli stående var heller ingen ide.
Hadde som mål å nærme meg 4:00, men til tross for fornuftig disponert løp, ble tiden 4:16. Noen ganger er antall minutter og timer mindre viktig.
Jakten på 3:59 fortsetter!
Mvh
Tine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar