München Marathon 2014 skulle gå av stabelen søndag 12. oktober. Dette løpet var
prikket ut som sesongens mål allerede på forsommeren. Passet bra da det kunne
markere overgangen til skisesongen og hadde halvmaraton som distanse.
Fredag etter jobb fløy
vi ned til München og ankom hotellet sent på kvelden. Etter frokost lørdag gikk
turen opp til Olympia stadion for å hente start nummer og orientere oss litt.
Ingen av oss hadde vært i München tidligere (som vi kunne huske), og det slo
oss hvor godt vedlikeholdt Olympia-anlegget var etter så mange år. Sikkert noe
med tysk grundighet og kvalitet. Anlegget ligger i en stor park med litt høydeforskjeller.Etter Olympia-parken var sjekket ut gikk turen videre ned til gågatene og shopping. Der skjønte vi fort at det bor mange mennesker i München. Likevel klarte vi å komme oss igjennom de fleste butikker, kaffehull og til og med en tysk kneipe hvor lunsjen ble inntatt. Glemte for en kort stund søndagens mål og kjørte på med tysk spesialitet i form av øl og pølser. Vel tilbake på hotellet, langt utpå ettermiddagen, føltes det som om maraton allerede var unnagjort. Føttene verket og var helt utmattet, men kvelden var ikke over. Vi skulle jo ut igjen for å jakte noen karbohydrater.
Olympiastadion lagde ramme om starten for München Marathon.
Christer i fint driv gjennom Münchens gater.
Siste innspurt i årets høydepunkt.
Det gikk
overraskende lett i starten og med høyt adrenalin var det vanskelig å holde
igjen. I tillegg var det fullt av folk langsmed løypa som ropte og skrek.
Passet på å få i meg litt vann på hver pitstop for varmt var det. Løypa
passerte igjennom byen hvor vi dagen før hadde trasket rundt på shopping, men
nå gikk det noe fortere. Km etter km passerte og merket ikke noe til krampe.
Før da 17km ble passert. Da ble lårene supertunge og den gode følelsen var ikke
fullt så god lengre. De siste km var utrolig lange og en kamp for å holde km-tiden
nede. Da jeg kom inn i Olympia-parken og nærmest hørte jubelbruset fra stadion,
mobiliserte jeg det som var igjen av krefter og når jeg gled inn på selve
Olympiastadion kom godfølelsen virkelig tilbake. Da var det bare å legge inn
spurten! Ble klokket inn på 1:41 og innenfor mitt personlige mål.
Dette var en stor
opplevelse og for de som ikke har løpt i München så kan det anbefales på det
varmeste. München er en flott by, mye god mat&drikke, butikker i massevis
og ikke minst en flott ramme rundt selve maratonløpet. I tillegg er logistikken
veldig grei. Alt gjøres unna på en weekend og da rekker man mye mer enn bare å
løpe. Dette var et høydepunkt på en flott løpesesong, og blir ikke min siste halvmaraton.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar